Gjenstander jeg husker

Tidligere

ALEKSI WILDHAGEN

Skjermbilde 2021 02 11 kl. 13.01.02

I utstillingen viser Wildhagen 75 malerier som er malt i perioden november- januar, samt et større utvalg skulpturobjekter.

Gjenstander jeg husker av Aleksi Wildhagen 
 
75 malerier av en hammer og større utvalg abstrakte skulpturobjekter 

  

«Om det var mulig å redegjøre for alle assosiasjonene, tankene, refleksjonene, samt den kontinuerlige analysen av alt arbeidet som her foreligger i bilder og objekter, ville de lett ha fylt volumet mellom permene i et klassisk roman-format. Poenget mitt er at jobben med å lage denne kunsten, som i dette tilfelle vil si hammeren som form, sett fra én vinkel etter hukommelsen/ideen om den, samt objekter som oppstår ved å sette sammen ulike innpakninger og beholdere fra dagliglivets husholdningsartikler, og deretter kapsle inn disse til nye former, er at prosessen med dette, egentlig er et totalt frislipp innenfor enkle rammer. Og da er det slik at handlingen helt naturlig, og av seg selv, setter i gang en strøm av nettopp assosiasjoner, tanker og refleksjoner, som best kansammenlignes med hurtigheten i huet under drømmer og den slags. Sagt på en annen måte, så har jeg for lengst gitt slipp på kontrollen, og vil hverken være smart eller kalkulerende i det jeg gjør. Isteden setter jeg opp enkle begrensinger innenfor en gitt tidsperiode, for deretter å se hva som skjer. Det innebærer å stole på erfaringene etter mange eksperimenterende år i faget, og la hendene stå for tankearbeidet i størst mulig grad, gjøre og tenke som hånd i hode. Dette arbeidet etterstreber et ærlig og rent uttrykk, der kjernen i det kreative blir legemliggjort, uten større innblandinger fra moter og trender ellers. Arbeidene må tåle å være komplett idiotiske, inntil de med enkle trylleslag blir motsatser til det dumme, og begynner å bety noe, få retning, og blir meningsfulle i det meningsløse.»  

«Arbeidene er produsert mellom 7. november og 31. januar. Videre, må det bemerkes at ideen til utstillingen og dens tittel kom på et tidligere tidspunkt enn produksjonen. En hammer ble malt den 11. september, denne er også tenkt sett fra samme vinkel, lik de 75 i utstillingen, og vist i separatutstillingen Arkivet? høsten 2020 på Joy Forum i Bergen.  

Skulpturobjektene har en annen historikk; en liten serie på fem, ble til i 2011, og først på vårparten 2020, etter en lang dvaleperiode, og midt under nedstengingen da jeg kom til atelieret for å male, hentet jeg opp igjen denne tråden ganske spontant. Jeg ville heller jobbe med volumer og skape noe håndfast enn å male, det endte med cirka tolv nye utforminger. De fleste av disse havnet også i Bergen, og er der fortsatt. Tre av de som ikke ble med til Hansastaden, har blitt bearbeidet etter jul og foreligger i ny drakt til Buskerud Kunstsenter.»  


«Selv om jeg hadde en idé om hva det konseptuelle grepet med å repetere hammeren skulle bety og symbolisere, skjønte jeg allerede fra starten av, at arbeidet ville ta egne veier. Utgangspunktet var å la hammeren representere alt jeg husker. Som at alt jeg kommer på og graver frem fra hukommelsen, er en hammer. At dette på sett og vis blir det eneste avtrykket fra en forflatet virkelighet som står igjen. Som om samfunnet har gitt meg en begynnende afasi eller demens, der det meste av erfaringer og opplevelser er glemt, og heller gjøres via skjermer, og ikke kroppens sammensatte flettverk av intelligens og sanseopplevelser, nesten som en fysisk og åndelig kastraksjon, og at denne hammeren kommer av et ønske om å knuse dette skjermveldet vi forkynner vår trofasthet til. Men så er det slik altså, at denne hersens hammeren isteden for å ende opp som en truende, repeterende og uniformert variant, isteden har blitt til 75 svært individuelle og vitale hammere, stikk motsatt ideens utgangspunkt. Det liker jeg. Aller helst ser jeg de derfor solgt til 75 enkeltindivider, eller samlet som en vegginstallasjon til et av museene, for fremtidig hodebry, i positiv forstand.»  

BIO 
Aleksi Wildhagen (f. 1976 i Helsinki, Finland, bor og arbeider i Oslo). Aleksi Wildhagen lagerkunst som er knyttet til tiden, stedet og rommet det blir produsert i, både i ytre og indre henseende. Han forholder seg derimot ikke til en bestemt stil eller retning. Prosessene hans kan like gjerne være abstraherte avbildninger av omgivelser som noe som lages etter hukommelsen eller rett ut fra kropp og hode i et atelier. Kunstnerskapet er eksperimenterende og søkende, og rommer mange uttrykksformer. Wildhagen jobber både med soloprosjekter og sammen med andre.  

 

Kunstnergruppen -& Co. (Patrik Entian, Jens Hamran og Aleksi Wildhagen) jobber for tiden med et nasjonalromantisk prosjekt i Hardanger, som skal vises ved Kunsthuset Kabuso, som er en del av Hardanger og Voss museum, høsten 2021. I 2022 skal han blant annet stille ut vedGallerie b2 i Leipzig sammen med Verena Winkelmann og ha en soloutstilling på det nyetablerte ISCA Gallery i Oslo.   
Wildhagen har skrevet kunstkritikker jevnlig for Morgenbladet siden 2018, signert Aleksi Mannila, og er opptatt av å skrive om kunst og prosess på en forståelig og personlig måte.    

Utstillingen er støttet av Vederlagsfondet og Regionale prosjektmidler for visuell kunst fra Norsk Kulturråd.  

mandagStengt
tirsdag11:00-15:00
onsdag11:00-15:00
torsdag11:00-15:00
fredag11:00-15:00
lørdag12:00-16:00
søndag12:00-16:00