Dette er en pressemelding fra Nordnorsk kunstnersenter, publisert 16.1.25.

Kommunene bør ta større ansvar for kunst i offentlig rom

– Det mangler tydelige budsjetter for kunst, og den politiske viljen savnes, forteller Marianne Hultman ved Nordnorsk kunstnersenter

Nordnorsk kunstnersenter jobber for at så mange som mulig i landsdelen skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet. Størst potensiale til å skape møteplasser mellom kunstneriske ytringer og et bredere publikum er gjennom kunst i offentlig rom.

I Norge er offentlig kunst i regi av Staten finansiert gjennom særskilte finansieringsordninger. For statlige nybygg, ombygginger og uteplasser avsettes 0,5–1,5% av totalkostnadene til kunst. Mange fylkeskommuner og kommuner har lignende ordninger.

Enkelte kommuner setter av en prosentandel av kommunens totale årlige investeringsbudsjett til profesjonell kunstnerisk gestaltning. Tromsø kommune setter (per 2019) for eksempel av 1% til sin kunstordning.

Kunstsentrene spiller en viktig rolle

Siden 2019 har Nordnorsk kunstnersenter arbeidet med å bli regionalt kompetansesenter for kunst i offentlig rom. Senteret ønsker også å styrke nordnorske kunstneres muligheter innenfor feltet, samt bidra til økt bruk av offentlig kunst i Nord-Norge.

Her er Nordnorsk kunstnersenter en viktig bidragsyter i landsdelen, og tilbyr rådgivende tjenester slik at kunstprosjekter i offentlige rom blir gjennomført med gode prosesser og gode kunstfaglige resultater.

– Som regionale kompetansesentre for samtidens kunstnere og deres kunstproduksjon spiller kunstsentrene en svært viktig rolle i både lokale og regionale prosjekter for kunst i offentlig rom. Dette krever en god dialog og tett samarbeid med kommunene og landets femten fylkeskommuner sier Merete Hovdenak, daglig leder ved KiN, Kunstsentrene i Norge.

KiN anvender akronymet KiOR for sitt arbeid med kunst i offentlige rom, og skal ikke forveksles med det statlige organet KORO.

– I KiNs nettverk er det de seneste årene opprettet flere KiOR-stillinger i de regionale kunstsentrene, og vi jobber stadig for at det kan bli flere med konkret KiOR-kompetanse og ansvar i våre institusjoner, fortsetter Merete Hovdenak.

Flere kommuner savner en kunstordning

Direktør ved Nordnorsk kunstnersenter, Marianne Hultman mener det er viktig for kommunene å opprette egne kunstordninger, den så kalte 1%-regelen.

– Kunstordningen stimulerer til kunstneriske oppdrag, og gjør det enklere for profesjonelle kunstnere å virke i landet gjennom de inntektsmuligheter disse oppdragene skaper, sier hun.

– Samtidig som kunsten bidrar til å legge til rette for kunstinvesteringer, skapes det immaterielle verdier i en kommune der innbyggerne føler en tilhørighet til stedet der de bor. Gjennom kunst og kultur skaper man en kommune som folk ønsker bo i, fortsetter hun.

Flere små byer og distriktskommuner i Nord-Norge savner per i dag en slik kunstordning, noe Nordnorsk kunstnersenter ønsker å endre på.

– Mange kommuner savner i dag egne kulturforvaltninger. Det er her Nordnorsk kunstnersenter kommer inn som kompetansesenter både overfor kommunene i Lofoten og Nord-Norge. Senteret tilbyr kunstfaglig rådgivende tjenester, forteller Hultman.

Nordnorsk kunstnersenter har hatt en god dialog med sin vertskommune Vågan om kartlegging av offentlig kunst.

– Selv om Vågan også er blant kommunene som savner en kunstordning er dialogen om kartlegging på plass. Likevel mangler en helhetstanke og plan for forvalting, forteller Hultman.

– Generelt bør kommunene ta større ansvar her. Ofte mangler tydelige budsjetter for kunst, og den politiske viljen savnes, sier Marianne Hultman.

Nasjonale perspektiver

Et positivt resultat fra et nasjonalt perspektiv av de seneste årenes arbeid på feltet, er at det nå er avtalt at KORO og KiN/KiOR skal samarbeide om å drifte en felles oppdragsportal for kuratorer og konsulenter. Her skal KORO fortsatt utlyse og administrere alle statlige prosjekter for kunst i offentlige rom. KiN vil da få et tydeligere mandat som ansvarlig for oppfølging av utlysninger på fylkes- og kommunenivå. De femten regionale kunstsentrene vil da være viktige KiOR-nav i sin region. Dette vil kunne gi bedre oppfølging og formidling av kunst i offentlige rom i både små og store kommuner.

Nordnorsk kunstnersenter mener det kunne vært interessant å undersøke hvor mange kunstverk av profesjonelle kunstnere som har blitt satt opp på offentlig sted de siste fem årene. Også å sammenligne storbyer og storbykommuner – der frekvensen av kunst i offentlige rom ofte er bedre – med småbyer og distriktskommuner. En lignende sammenstilling ble nylig gjennomført i Sverige.

– Steder som Haparanda og Strömstad kan delvis sammenlignes med Svolvær, småbyer med mye turisme og der det finnes politisk vilje til å øke innbyggertallet. Der inngår kunst og kultur som en viktig del av dette arbeidet, og det satses mye på kunst i offentlig rom. Det ønsker jeg også for Vågan kommune, avslutter Marianne Hultman.

På bildet: Skulpturen «Untitled» av Irene Nordli fra 2018 kan oppleves ved Harstad skole. Foto: Kjell Ove Storvik

Skulpturen «Untitled» av Irene Nordli fra 2018 kan oppleves ved Harstad skole. Foto: Kjell Ove Storvik