Foto: Stortinget.no

Høringsinnspill til Familie- og Kulturkomiteen vedrørende Statsbudsjettet 2024

Kunstsentrene i Norge (KiN) ønsker å kommentere Kap. 320, post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre.

Først vil vi takke for økningen i Statsbudsjettet på kr. 600 000 til styrking av det administrative og faglige arbeidet som utføres i KiN med forvaltningen av Regionale prosjektmidler for visuell kunst! Kunstsentrene i Norges administrasjon har i dag kun én fulltidsansatt. Ambisjonene er høye og utfordringene er mange, både i KiN og hos våre 15 medlemsinstitusjoner. Vi ser tydelig behovet for å utvide administrasjonen, slik at daglig leders mange administrative oppgaver ikke står i veien for de institusjonelle utviklingsmuligheter og fagpolitiske behov KiN skal imøtekomme gjennom eksterne møter rundt om i hele landet, men også sentralt i hovedstaden hvor administrasjonen vår ligger. KiN ser et økende behov for oppfølging og formidling av det arbeidet som gjøres av våre medlemmer regionalt, dette også for å kunne bidra med å videreutvikle det institusjonsnettverket KiN representerer sentralt. Med økningen av driftstilskuddet til KiN kan vi nå endelig etablere en 50% administrativ stilling øremerket forvaltningen og styrkingen av Regionale prosjektmidler for visuell kunst. TAKK!

Våre institusjoner utvikler kunstnerskap, bygger kunstkompetanse og driver en aktiv kunstformidling til et sammensatt publikum. Kunstsentrene styrker ytringsmangfoldet i alle landets regioner. Vi setter derfor stor pris på omtalen både KiN og våre femten medlemsinstitusjoner fikk i Meld. St.22 (2022-23) Kunstnarkår, kap.13.9 (s.126)

Videre vil vi fremheve KiNs dialog og tette samarbeid med Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthånvderkere (NK): Vårt felles mål er å bedre rammebetingelsene for kunstnerne, for produksjon, visning og formidling av samtidens profesjonelle kunstproduksjon i hele landet. De regionale kunstsentrene spiller en vesentlig institusjonell rolle i arbeidet med å produsere, vise og formidle billedkunst og kunsthåndverk.

Vi fungerer i dag både som visningssteder og som regionale ressurssentre, fra Agder kunstsenter i sør til Samisk senter for samtidskunst i nord. Vi formidler utstillinger av høy kvalitet for et bredt publikum, vi er regionale kompetansesentre for kunst i offentlig rom, vi samarbeider med Kulturtanken og Den Kulturelle Skolesekken, og vi styrker og utvikler fagmiljøene innen billedkunst- og kunsthåndverk ute i alle landets regioner. Dette forholdet gjenspeiles i vår organisering der de regionale grunnorganisasjonene til billedkunstnerne, NBK, og kunsthåndverkerne, NK, sitter i våre styrer og faglige organer.

Vi har store forventninger til en ny kunst- og institusjonspolitikk for inneværende regjeringsperiode og som vi nå i Statsbudsjettet for 2024 endelig ser flere positive tegn på. Kunstsentrene i Norge har derfor to viktige innspill til Statsbudsjettet 2024:

  1. Kunstsentrene i Norge har som vår hovedprioritet å arbeide mot en statlig finansiering av de 15 kunstsentrene i vårt nettverk. Vårt ønske er at sentrene finansieres gjennom et trepartssamarbeid mellom stat, fylke og kommune.
    Dette for å styrke og sikre kunstsentrenes rammebetingelser. For å bedre kunne beskrive, i tall og tekst, de ressursbehovene våre institusjoner sterkt behøver, gjennomfører vi nå en større survey i samarbeid med Leo Grünfeld i Menon Economics og Tore Slaatta i TSL analytics. Surveyen er delvis finansiert med midler fra Bildende Kunstneres Hjelpefond og med KiNs egeninvestering.

    Over lang tid har kunstsentrene regionalt fått stadig nye oppgaver uten at finansieringen via fylker og vertskapskommuner har gjenspeilet dette. Det har utviklet seg et gap mellom oppgavene vi utfører, og ressursene vi besitter. En statlig grunnfinansiering av de 15 kunstsentrene er derfor essensiell for å sikre den landsdekkende infrastrukturen kunstsentrene representerer innen visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Datamaterialet fra Menon og Slaatta vil danne grunnlaget for en mer spesifikk søknad om statlige driftsmidler til våre femten regionale medlemsinstitusjoner. Den eksterne undersøkelsen har en foreløpig tittel: En analyse av de regionale kunst(ner)-sentrenes politiske økonomi. Målet er å se en utvikling av forholdet mellom kulturpolitiske mål og tilgjengelig finansiering av våre institusjoner. Vi ser frem til å dele datamaterialet og analysene med dere. Rapport ferdigstilles medio november 2023.

  2. Vi gjentar vår forventning om en varig økning på 15 millioner kroner av Regionale prosjektmidler for visuell kunst. Vi vil arbeide målrettet for at det blir en varig økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst, som direkte har stor betydning for kunstnerøkonomien hva angår både produksjon av utstillinger og formidlingsarbeidet i et mangfold av kunstinstitusjoner i hele landet.

Vi har også i tidligere brev til Familie- og kulturkomiteen og i vår to innspill til Kunstnermeldingen listet våre viktigste ansvarsområder og begrunnet hvorfor våre kunstnerstyrte kompetansesentre må sikres gjennom en statlig grunnfinansiering:

  1. Visning av samtidskunst og kunsthåndverk i hele landet
    Kunstsentrene er viktige visningssteder for kunst og kunsthåndverk som skapes i dag av nålevende kunstnere. Sentrenes utstillingsprogrammer gir befolkningen i alle landets regioner tilgang til kunst av høy kvalitet. Kunstsentrene er åpne for alle og viktige møteplasser for barn og unge, skolen, utdanningsinstitusjoner, kunstinstitusjoner, lokalt og regionalt næringsliv, billedkunstnere, kunsthåndverkere, andre profesjonelle på kunstfeltet og et øvrig sammensatt og kunstinteressert publikum. Vi jobber for økt mangfold på kunstfeltet gjennom integrering av nye publikumsgrupper i alle aldre. Vi utvikler våre utvekslingsprogrammer, internasjonale residenser, og er kreative og kunstfaglige møteplasser hvor samtidens kunstproduksjon og har en sentral rolle.
  2. Styrke kunstnerøkonomien
    Kunstsentrene skaper arbeidsplasser for kunstnere gjennom utstillingsvirksomhet, formidling, Den Kulturelle Skolesekken og Kunst i Offentlige Rom. KiN samarbeider med kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) i det strategiske arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og samtidskunstens posisjon i samfunnet. Dette innebærer blant annet å implementere reform for utstillingsøkonomi (vederlag, honorar og produksjonsmidler) og som nevnt ovenfor: øke stipendandelen til Regionale prosjektmidler for visuell kunst.
  3. Produksjon og formidling via Kulturelle Skolesekken (DKS)
    Kunstsentrene jobber med produksjon for og formidling av kunst i Den Kulturelle Skolesekken. Vi driver profesjonell og institusjonell formidling av visuell kunst til barn og unge i hele landet. KiN samarbeider også tett med Kulturtanken.
  4. Kompetansesentre innen Kunst i Offentlige Rom
    Kunstsentrene er regionale kompetansesentre som kvalitets-sikrer offentlige kunstprosjekter på regionalt og lokalt nivå, og er en støttespiller både for kunstnere, kunstkonsulenter, fylkeskommunene og kommunene i sine regioner. KiN samarbeider også med KORO.
  5. Bygge sterke og vitale fagmiljøer
    Alle kunstsentrene har egne fagprogrammer som bidrar til å utvikle det visuelle kunstfeltet i sin region. Programmenes innhold er individuelt utformet av det enkelte senter og består av kunstnersamtaler, seminarer, foredrag og andre former for faglig aktivitet innen billedkunst og kunsthåndverk-feltet.

Vi håper at regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og med kulturminister Lubna Jaffery i spissen, imøtekommer våre innspill hva angår både kunstner- og institusjonsøkonomien. Vi erfarer nå endelig positive tegn på målene i Hurdalsplattformen, slik at vi kan sørge for at kunst kan skapes og vises av et mangfold av kunstnere over hele landet. Det innebærer også at de regionale kunstsentrene kommer på statsbudsjettet og blir omfattet av de statlige forpliktelsene som ligger i utstillingsvederlagsavtalen og ordningen for utstillingshonorar.

Oppsummert takker vi igjen for en betydelig styrking av KiNs administrasjon. Nå kan vi bedre styrke KiNs institusjonsfaglige arbeid og tydeliggjøre våre to viktigste mål for de kommende budsjettsøknader og forhandlinger:

  • Søke statlig grunnfinansiering til de 15 regionale kunstsentrene
  • Øke Regionale prosjektmidler for visuell kunst med 15 mill.

Oslo, 13.10.2023

Agnes Repstad
Styreleder
Kunstsentrene i Norge (KiN)

og

Merete Hovdenak
Daglig leder Kunstsentrene i Norge (KiN)